Slik leser du en viktoriansk fasade
Old Louisville pakker fire tiår med skiftende smak inn i noen titalls kvartaler. Når du først kan sortere stilene, blir hver gate et puslespill du kan løse fra fortauet. Denne feltguiden begynner ved taklinjen og jobber seg ned til verandaen og steinen, og ser deretter på vandringene som forklarer husene best.
Hvorfor ett kvartal kan romme fem stiler
Old Louisville ble ikke bygd i én omgang. De første husene kom opp på 1870-tallet på tomter som ble solgt som Southern Extension, og byggingen skjøt fart etter at utstillingen Southern Exposition stengte i 1887 og området ble til St. James Court og Central Park. De siste bilfrie gårdsgatene kom på 1920-tallet. Moten skiftet flere ganger i løpet av det halve århundret, så en beskjeden Italianate-fasade kan stå to dører unna en herskapsbolig med tårn fra 1890-tallet.
Nettopp den blandingen er moroa med stedet. Bydelen omtales ofte som den største samlingen viktorianske hus i USA, med nesten 1400 bygninger innenfor grensene, og nesten alle ble bygd for å imponere fra gaten. Du trenger ingen utdannelse for å lese dem. Noen få kjennetegn og vanen med å se opp holder lenge.
Begynn ved taklinjen
Den raskeste måten å plassere et hus på er å se på toppen først. Et flatt tak med dypt utheng forteller én historie. Et bratt skifertak med spisse tårn forteller en annen. Senk så blikket til vinduene og verandaen, og til slutt til hva veggene er laget av. Tabellen oppsummerer kjennetegnene.
| Stil | Se etter | Typisk periode her |
|---|---|---|
| Italianate | Lavt tak bak en dyp gesims på utskårne konsoller; høye, smale vinduer | Blant de eldste, fra 1870-tallet |
| Queen Anne | Skjev fasade med hjørnetårn; veranda rundt huset; blandede overflater og farger | 1880- og 1890-tallet |
| Richardsonian Romanesque | Grovhugde steinmurer med dype rundbuer; lave, kraftige tårn | 1890-tallet |
| Châteauesque | Bratte tak med spisse tårn; gotiske utskjæringer lånt fra franske slott | 1890-tallet |
| Beaux-Arts og Renaissance Revival | Streng symmetri med klassiske søyler; glatt stein | Rundt 1900 |
| Georgian Revival og Arts and Crafts | Enkel, symmetrisk murstein, eller senere lave verandaer med lite pynt | Fra tidlig 1900-tall |
Italianate og Queen Anne
Italianate-husene er de rolige. Taket er lavt eller flatt og nesten skjult, så blikket går heller til gesimsen, en dyp hylle båret av rader med utskårne konsoller. Vinduene er høye og smale, ofte under tunge overliggere. Ser et hus verdig, men litt kantete ut, kan du begynne her.
Et Queen Anne-hus nekter å være ryddig. Ett hjørne skyter opp et tårn mens en veranda går rundt to sider, og gavler stikker ut i rare vinkler. Byggmesterne likte å bytte materiale halvveis opp veggen. Murstein nederst gir ofte plass til trespon eller utskårne paneler lenger opp. Karnapper og utbygde vinduer skyter frem der et rom ville ha mer lys. Trekk en tenkt linje ned midt på fasaden, og de to halvdelene blir ikke like. Den skjevheten avslører stilen.
Steinslott med to aksenter
De tyngste husene i nabolaget er Richardsonian Romanesque, oppkalt etter Boston-arkitekten H. H. Richardson. Tenk grovhugde steinmurer med dype rundbuer over dører og vinduer, og tårn som ser lave og solide ut heller enn høye og spisse. Skoleeksempelet er Conrad-Caldwell House, der St. James Court møter Magnolia Avenue. Huset ble reist midt på 1890-tallet i Bedford-kalkstein og fikk kallenavnet Conrad's Castle, og steinarbeidet skjuler gargoyler og en liten dyrehage av utskårne skapninger. Det er også den ene herskapsboligen på ruten du som regel kan se innvendig, noe besøket inne i Conrad-Caldwell House tar for seg.
Châteauesque-husene låner i stedet fra franske slott. Takene er bratte og ofte tekket med skifer, tårnene ender i skarpe spisser, og listverket rundt arkene har gotiske utskjæringer. Der romansk stil virker forankret i bakken, strekker Châteauesque seg mot himmelen.
Søyler og ro etter 1900
Ved århundreskiftet ville de rikeste byggherrene ha noe mer formelt. Hus i Beaux-Arts og Renaissance Revival er symmetriske rundt en inngang midt på. Se etter klassiske søyler i glatt stein eller fin murstein, ofte med en balustrade langs taket. Ferguson Mansion i 3rd Street (1901–1905), som i dag huser Filson Historical Society, er huset å studere. Georgian Revival er den enklere fetteren, i murstein med hvite detaljer og jevnt fordelte vinduer. Senere Arts and Crafts-hus fyller noen hull mellom de eldre. De ligger lavere på tomtene, med brede verandaer og lite pynt.
Hva veggene er laget av
Materialene forteller like mye som formene. Den vanlige veggen er glatt, presset rød murstein med detaljer i rød sandstein eller lys kalkstein rundt åpningene. Tak og tårn er ofte av skifer. Se etter utskårne steinansikter som titter ut fra buer og gavler. Bydelen skal også ha flere glassmalerier enn noen annen i USA, noe som er vanskelig å bevise, men lett å tro når du begynner å telle overlysvinduer og trappevinduer.
Fargen er det siste laget. Noen eiere maler detaljene i tre eller fire nyanser, det amerikanerne kaller en «painted lady». Andre lar murstein og stein være i fred. Fargevalget er eierens, men Old Louisville har vært et lokalt verneområde siden 1975, og utvendige endringer må som regel gjennom en godkjenning, så de dristige fargesettingene du ser, er sjelden tilfeldige.
Hvorfor husene står så tett
Førstegangsbesøkende blir ofte overrasket over hvor tett herskapsboligene står, noen ganger bare et par meter fra hverandre. Dette var et bynært boligstrøk planlagt før bilen, nær sentrum, på tomter som ble solgt gate for gate. Eierne brukte pengene på høyde og gatefasade fremfor hager på sidene. De bilfrie gårdsgatene tar ideen enda lenger. Belgravia Court og Fountain Court, begge fra 1891, var de første av elleve gårdsgater bare for fotgjengere, der husene står vendt mot hverandre over en felles hagesti uten kjørevei imellom. Å gå gjennom en av dem føles som å tre inn i en privat gate, og en vandring på egen hånd du kan gjøre i dag knytter flere av dem sammen.
Vandringene som forklarer stilene
Historie- og arkitekturvandringen kl. 11:00 til ~26,50 $ setter navn på stilene etter hvert som dere kommer til dem, på en runde på rundt 1,6 km. Den går innom Floral Terrace og de små husene i Park Avenue før herskapsboligene på Millionaires Row i 3rd Street, blant dem Bernheim Mansion. Anmelderne roser guider som kjenner både bygningene og familiene som betalte for dem. Haken er balansen. En gjest ønsket mer om husene og mindre tid ved Heksetreet, og en annen hadde ventet dypere arkitekturkunnskap enn guiden hadde.
Seks stiler på én runde
Dagvandringen til Louisville Historic Tours (fra ~26,50 $) går hver dag kl. 11:00 fra 4th og Ormsby og arbeider seg fra enkle Italianate-fasader til den romanske tyngden i Conrad's Castle. Bestilt via GetYourGuide kan den avbestilles med refusjon frem til dagen før; billetten fra Viator kan ikke det.
Besøkssenterets vandring fra ~20 $ heller også mot arkitektur, i et tempo som passer for familier. Den passerer fem herskapsboliger i 4th Street bygd for en viktoriansk juveler og bruker sitt lengste stopp, rundt en halvtime, på Millionaire's Row. Vil du heller ha en guide for deg selv, lister den private vandringen på 60 minutter fra ~23,85 $ opp åtte stiler (blant dem Federal og Neo-Georgian) og stopper ved Culbertson Mansion og det såkalte Pink Palace. Hakene er en kort time og en tynn historikk med 30 anmeldelser. Sjekk også starttidene og avbestillingsvilkårene i annonsen.
Nakne greiner gjør fasadene langt lettere å lese, og derfor betyr måneden du velger noe hvis du kom for bygningenes skyld. Dagslyset teller også. Historie om dagen eller spøkelser om natten? forklarer hvorfor kveldsvandringen viser deg mindre av steinarbeidet.